menu
Svalbard. Pictographic. Invertebrate. Database and. Educational. Resource.

Ormer / marker

Det finnes tre grupper av ormer/marker på Svalbard. Det er Annelida, Nematoda og Platyhelminthes.

Segmenterte marker (Annelida)

Meitemark er en av artene som denne gruppen omfatter, men det finnes ingen av dem på Svalbard. Selv om ikke denne arten finnes så er en nær slektning der i stedet. Segmented worm (enchytraeid worm).  There are no true earthworms on Svalbard but these smaller relatives perform a similar function.Det er kvitormer(Enchytraeidae) og de kan ofte bli observer i store antall. De likner små, hvite meitemarker, men kun et fåtall av dem er lengre enn 2 – 3 centimeter. Man finner dem der det er organisk jord der de lever av dødt plantemateriale og mikrober.

 

 

 

 

 

Rundormer (Nematoda)

 

Flatormer (Platyhelminthes)

En av de få artene av evertebrater som har blitt introdusert til Svalbard av menneske har ved uhell kommet med østmarkmus (Microtus rossiameridinalis). Selve evertebraten går under navnet Echinococcus multilocularis og har en avansert livssyklus som involverer både østmarkmus og fjellrev/polarrev Alopex lagopus. Parasitten har sitt voksent stadiet som bendelorm i tarmen til polarreven hvor den produserer egg som blir ført ut sammen med avføringen. Disse eggene fester seg til vegetasjonen og tas opp i østmarkmusa når den spiser gresset. Når kommet inn i østmarkmusas fordøyelsessystem klekkes egget og larven migrer gjennom veggen i tarmen og inn i blodstrømmen til den kommer til leveren, hvor den utviker seg til hydatid cyst som er en stor masse av vev som utvider eg og tilslutt tar livet av østmarkmusa. Restene av musa blir så spist av den åtseletende rev hvor parasitten utvikler seg til fullvoksen bendelorm og produserer flere egg.
Parasitten kan være farlig for mennesker av den grunn at det er mulig å bli infisert av eggene. Sykdommen har navnet alveolar hyddatid disease og er ofte dødelig med mindre man får tidlig behandling. Kirurgisk fjærning av parasitten er svært vanskelig og hovedbehandlingsmåten avhenger av medisiner som hindrer utviklingen av parasitten. Men infeksjoner er heldigvis sjeldne siden man først må få i seg et egg og med normale hygieniske rutiner i områder med parasitten er det mulig å redusere risikoen. Normalt sett vil også immunsystemet oppdage parasitten og fjerne den. Er man så uheldig å bli infisert og det blir oppdaget tidlig, så har sannsynligheten for overlevelses steget betydelig de siste 10 årene og sjansen for å overleve ligger i dag på over 90 %. 


Parasittisk makk i ørret fra Linnevatn (<i>Diphyllobothrium ditremum</I>). Man går ut i fra at østmarkmusa ble introdusert til Svalbard via for til hestene i den nå nedlagte, russiske gruvesamfunnet Grumant. Egg fra parasitten kan bli funnet der som musa og reven lever tett sammen. Musa har til nå etablert seg langs kysten fra Colsedalen til Advendfjorden, men det virker usannsynlig at den vil klare å spre seg til andre områder, siden den avhenger av tilgang på vegetasjon gjennom vinteren for å overleve, samt et tykt, isolerende lag med snø. Forhold som dette finnes under fuglefjell men er ellers sjeldne. På grunn av revens vandrer mønster som dekker store områder kan infisert rever bli oppdaget omtrent over alt, men sannsynligheten for å bli infisert er liten.