Jordekstraksjon

Mange arter bor i jorden. Siden størsteparten er små, under en millimeter i lengde, er det nødvendig å skille dem fra jorden for å kunne observere dem. Det finnes flere metoder. Den vanligste er bruken av Tullgren-trakten eller den forbedrede designen til MacFadyen. Selv om disse systemene neste alltid blir referert til som uttrekkende er det viktig å nevne at de heller utviser enn trekker ut. Dyrene må være levende for å forlate  jordprøven.

Soil extractor at UNIS accompanied by María Luisa Ávila JiménezI den originale trakten, beskrevet av Tullgren, er det et nett inni trakten som jordprøven blir lagt på. Jordprøven blir alltid lagt opp-ned i trakten. En oppsamlingsampulle blir plassert under, og en lyspære over trakten. Varmen fra lyspæren tørker etter hvert ut jorden. Dyrene vil da bevege seg nedover, bort fra den varme og tørre jorden (ved å bruke de samme tunnelene som de brukte for å komme ned i jorden, derfor er jorden plassert opp-ned i trakten). Til slutt, når jorden er helt uttørket faller dyrene ut av jorden og ned i oppsamlingsampullen. Hele prosessen tar vanligvis omtrent 24 timer, avhengig av størrelsen på jordprøven, styrken på lyspæren, og hvor våt jordprøven var fra starten av.

Teknikken er rask, men kan ikke fjerne alle dyrene fra jorden, siden noen ikke er raske nok og dør mens de fortsatt er inne i jordprøven. MacFadyen foreslo derfor en forbedret utgave. Her blir jorden varmet gradvis over flere dager og temperaturen blir kontrollert av en termostat. Med dette systemet blir jorden tørket ut over flere dager og temperaturen blir øket gradvis mens jorden tørker. I tillegg er det et kjølesystem som sikrer at bunnen av jordprøven holder en lavere temperatur, noe som også trekker dyrene nedover. Ofte blir kjølesystemet slått av den siste perioden for å sikre at jordprøven blir helt uttørket.

Soil corer and sample tube. Florabukta, Nordaustlandet.MacFadyen soil extractor at Liverpool John Moores University (U.K.) similar to that used at UNIS.Mens disse teknikkene er effektive for dyr som midd og spretthaler, er det mindre egnet for dyr som trenger en fuktighetshinne som de kan bevege seg i , for eksempel rundormer. Her er O’Conner-trakten, en modifikasjon av Tullgren-trakten som ofte brukes. Modellen er i prinsippet en Tullgren-trakt, men med en tapp i bunnen. Tappen er stengt, jordprøven blir plasert i trakten og vann blir tilsatt til jorden nesten er, men ikke helt, dekket. Så blir lyset slått på og vannet varmet. Rundormene  ”svømmer” da ut av prøven etter noen timer, og blir samlet i vannet rett over tappen/ kranen. Forstandig åpning av kranen lar kun vann med ormer/mark passere og bli samlet i en oppsamlingsenhet.

Burkard type soil extractor.